大湊(おおみなと)

海上自衛隊大湊基地2012正月

父の介護に通った病院から車で2分海上自衛隊大湊総監部(60数年前の旧日本海軍大湊基地太平洋戦争の幕開け真珠湾攻撃への連合艦隊はここに集結したらしい)がある現在は海上自衛隊の大湊・北海道方面司令部になっている1月3日の夕方久しぶりに穏やかな冬の日病院の帰りに寄ってみた時の写真だ

小学生の頃海洋少年団というのがあったやせっぽちでひよわだった私は「海の男」の強いイメージに魅かれて入団を熱望した手旗信号などはすぐに覚えた(なぜか今でも覚えている)白い将校服に憧れたのが今では夢のようだが艦を見ると今でもなんだかドキドキする

私は戦争を知らない世代だでも子供の頃の親の話といえば戦争に関わった話が多かったように思う戦後20年も経っていない時点ではまだ記憶も生々しかったに違いない

国のため親のためそうやって自分自身を見つめることのできなかった祖父・親を見ていたそんなこと真っ平御免俺は俺流で生きるよと両親の心配を鼻で笑い飛ばしてきた自分がいざ自分の子供に対してみるとなんだ俺もかと愕然とする

基地のラッパが鳴ったラッパのそれぞれの意味はもう忘れてしまった   2012/1/16

 

 

 

雪について思い出すこと

 

冬の下北(Simokita in winter)2012

下北のいや下北に限らず雪の風景は美しいモノクロームの世界とよく謂われるのでついそんな風に思いがちだが自分の体験をちょっと振り返れば決してそうではないことを誰でも思い出すだろう

her om dagen、この雪の風景に触れなんだか忘れ物を取りに帰ったような気がすると書いたたしかにそうなのだ中学生自分にはほとんど勉強などせずウサギやヤマドリなどの罠かけに夢中になったりその途中スキーで危うく2度も遭難しかけたりしたことを今回の帰省中毎晩のように弟や母と思い出しては話したものだったそれらは自分の体のどこかに沁み込んでいてこんな雪を見ると自然に気持ちが昂ぶってくるのをくるのを感じていた父のことがなければ3日はウサギ罠でもかけに出かけたかもしれない。de fleste、それがなければ帰りさえしなかったに違いないが

本格的に絵を描くようになったはじめの頃いろんな色を使いこなしたあとやはり最後はモノクロームだなあと何度も思ったのはこんな風景を見てきたからだろういつの間にか生活に追われそういうことさえ忘れてしまっていた私のことを「幻想作家」だと言った人がいるそれは恐らく当たっているごく小さな子供のころからなぜか自分でも そんな風に感じていたからだ雪は幻想を育む雪国は幸いである

 

 

ウィリアム・ブレーク

ウィリアム・ブレーク 「ダンテに尋ねるベアトリーチェ」 水彩

ふとウィリアム・ブレークを思い出したウィリアム・ブレーク(1757-1827)は非常に宗教色の強い作風の詩人・画家だ版画職人でもあるらしい彼の絵を初めて見たのは学生の頃今から40年ほど前のことデッサンの狂っているような、Den litt uvanlige deformasjonen gjorde inntrykk på meg.、Jeg trodde det var en dikters hobby, men、Jeg gikk ikke mer inn på det。

Omtrent 10 år har gått siden den gang、Av en eller annen grunn kunne jeg besøke England i omtrent 10 dager.、Jeg bestemte meg for å fokusere litt mer på britiske akvareller.。Constable og Turner er de første kandidatene basert på sunn fornuft.。

Gå først til Tate Gallery.。Ved en tilfeldighet arrangeres «William Blake-utstillingen».。Selv om jeg trodde det ikke ville bli et flott bilde.、Når jeg ser på plakaten, flagrer hjertet mitt。Vel, det er også den samme akvarellen.、Jeg bestemte meg for å spise litt veigress.。Dette er et uventet stort svar。

Jeg følte at jeg hadde rørt ved Blakes brennende varme sjel.。Ikke en overdrivelse、Jeg ble overveldet av kraftutbruddet.。Jeg ble knust og innså hvor hensynsløse handlingene mine var.、Jeg så verkene。Jeg er sikker på at Constable og Turner så det etter det, men jeg husker det ikke i det hele tatt.。(Jeg følte det på samme måte da jeg så alle Rouaults Passion-verk i Tokyo.。Da jeg gikk ut fra utstillingsstedet Louault til byen Ginza、Jeg husker at jeg følte at byen var tappet for farger.。)

I det siste har jeg mistet all tillit til tegningene mine (noe som er veldig smertefullt)、(Jeg tror ikke det nødvendigvis er en dårlig ting)。Jeg tror ikke jeg imiterer andre.、I tåken、hvor er jeg、Jeg mistet oversikten over hvor jeg gikk.。utilsiktet、Jeg vil følge noen andres spor et sted。Til tider som det、Fra nå av vil jeg si til meg selv: "Se pausen."。

Pause er høyt rangert、Jeg tror virkelig ikke det er et bilde som vil glede alle.。Det føles som om det er kvelende、Jeg føler at jeg får skylden、Jeg er sikker på at alle kan føle det slik til en viss grad.。Det kan til og med være ubehagelig for noen mennesker。bryte gjennom det og gå videre、den lidenskapen。Dette er et bilde som alltid minner meg om hva jeg ikke må miste.。  2011/10/28