空中浮揚の夢

"Grøn persimmon" akvarel + akryl

Jeg havde en lidt mærkelig drøm。どこかの山奥の村。Det er helt anderledes end min hjemby、På en eller anden måde har jeg en følelse af déjà vu、Tilsyneladende for et stykke tid、Det føles som om jeg boede her。Fordi nogle af mine slægtninge bor der.。de、En gammel kvinde, der ser ud til at være en slægtning og er to eller tre år ældre end mig, lærte engang denne lektie.、Der bor en lærer her.、Af en eller anden grund førte han mig til den persons hus.。

Jeg var væk, så jeg var ved at tage hjem.、læreren er tilbage。Når jeg ser på det, ligner det en ungdomsskole- eller gymnasiepige.。Beregningsmæssigt、Selvom han skal være mindst 80 år, har han ingen rynker.、Til ren hvid og glat hud som skumfidus、store, mandelformede øjne。Næsen er tydeligt lille、Lidt spids som Pinocchio。

Mens jeg undrede mig over hans unormale ungdom, blev jeg inviteret indenfor.。Der er en lille plads lige inden for indgangen.、Når du kigger op, vil du se et hul, der ser ud som om du kigger op fra bunden af ​​en kegle.。Det er ikke så elegant som et kuppelloft.。何の穴だろう、Jeg flytter til stuen med en endnu mere mærkelig følelse.。Af en eller anden grund er ting fra min hukommelse placeret her og der.。Jeg kan ikke huske, om jeg sagde "Hey!"、Da jeg nærmede mig og prøvede at tage den i hånden,、Jeg føler, at min krop flyder af en eller anden grund.。
Selv når jeg ser på mine fødder, ser jeg ikke noget, der flyder rundt.。der、Tager endnu et skridt、Denne gang føler jeg ikke, at jeg er trådt på gulvet.。Da jeg så på mine fødder igen, svævede de omkring 10 centimeter!

二階も見て、Så jeg gik tilbage til entreen.、gå ind under det koniske hul。Så blev lærerens krop suget op i det hul.。Mig og min tante vil følge efter.。
― (snip) ― "Hvorfor er du så ung, professor?" Jeg spurgte, som om jeg slap den ånde, jeg havde holdt.。``Dette hus er et mystisk hus.、Der er steder, hvor der ikke er nogen tyngdekraft.。"Fordi der ikke er noget tyngdekraftstryk på din krop.、Dit ansigt og krop hænger ikke.'' ``Måske er det derfor,'' smiler han.。―(Udeladt)—
 

言霊(ことだま)

           「モデルスケッチ」  水彩

言霊(ことだま)というのはむかし文章を書く人たちの間で「一つ一つの語句文にも魂が宿り人に伝わるからけっしていい加減な言葉をつかうべきではない」という戒めとしてよく言われていたらしい

わたしはひねくれものだから絵画などの造形表現がそうであるように革新・破壊をもっとする方が良いなどとまるで今のトランプ氏のような考えで言霊なる単語自体を軽視していた

men、For nylig、それはわたしの浅はかな理解だったのではないかと思うことが多くなったそれはむしろ「有言実行」に近い意味を持っているのではないか、Det betyder。有言云々もまた少し解釈がずれるがそれ自体が逆説的な言い方であって「『実行(実現)したいならば』有言する意」でもあり得ると
 他人に対してだろうと自分に対してだろうと「言葉に出して言う(書く)」ことはその瞬間からそれは自分を離れて独立した一つの「新たな存在」となるその存在が自分を縛り同時に先へ進める推進力ともなるそんな意味を持っているのではないかということであるむろんもともとの意味は初めに述べた通りであろうが

言葉を慎めと言うだけでなく可能にしたいことを言葉にすべきだということそしてさらに言えば望まないことを言葉にしないということにもなるかもしれないいわゆる「忌み言葉」にはきっとそういう感覚が宿っているのだろう言霊のほうが自分より上位になって自分自身を変えかねないというある意味で怖い感覚でもある「良き言葉悪しき言葉も自分に還る」それが言霊の真意ではないかと

日の温み

関東地方の一部わたしの住んでいるあたりはここのところずっと晴天が続いているたまに強い風もあるが飛ばされるほどのこともない。så så、穏やかな年の瀬だと言っていいだろう

地球の人口は2024年で81億人を越えているプランクトンとかハエとかそういうものを除けば(いやハエより多いかもしれない)いわゆる動物の中で人類ほど多くいるものは他にない

食料とエネルギーを他の動物から奪い消費するだけでなく知識を使い加工して新たな資源として利用することができたからだ。men、一人の人間が100年も200年も生きてはいられないようにあらゆるものには限界がある地球上の陸地の上にたとえ500億人が立つことができたとしても立っているだけでは人は生きられない木も草もなく鳥さえいない地平線の向こうまでぎっしりの人間が坐ることさえできずにただ立っているだけではそれはもう「繁栄」という名の地獄と呼ぶしかない地球の姿だ

もちろんそうはならないそこまでいかないうちに人類は殺し合って半減するはずだからである地球の平和は人類が滅びることでしか生まれない―そんな妄想さえ浮かぶ年の瀬でもある穏やかで温かい日差しそれは誰にも公平に分け与えられていると思うのは浅い夢に過ぎない多くの場合奪いとり奪われるものとして人類は生きてきたのだった
 この子も食料とエネルギーと平穏を奪い取られないようにずっと思案を巡らしているのかもしれませんよ