7Jeg tegnet dette basert på et bilde jeg tok på Shimokita-halvøya for et år siden.。Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen、Når det kom til lek, var det bare havet eller fjellene.、Selv om det er ganske langt fra landsbyen、Jeg må ha passert denne skogsveien dusinvis av ganger.。Tenker på det nå、Jeg tror jeg ofte gikk den avstanden med føttene til barnet mitt.。Det er en 10 km rundtur.。Jeg husker veldig lite fra veien.、Jeg kan fortsatt føle den samme atmosfæren。
Det var skogsbane her til jeg gikk i de lavere klassene på barneskolen.、Et damplokomotiv med påmontert tralle passerte.。Jeg husker at jeg kjørte i førerhuset med broren min noen ganger.。Den linjen er avviklet、Blir en motorvei for transport av trelast、Det blir en pendlervei for folk som jobber i fjellet.、Relativt nær bygda、Rismarker og åkre ble skapt。Det kalles "Kaikon (dyrking)"、Jeg hørte ofte ord som var vanskelige for barn (også、Etter å ha blitt ungdomsskoleelev ble jeg faktisk med i arbeidsstyrken.)。
Yamame-ørret- og røyefiske kun for barn、Det var hovedgaten for utendørsaktiviteter som Akebi og villdrueplukking.。
Rismarkene og åkrene har vendt tilbake til villmarken.。Kullgrillere og soppdyrkere forsvant.、Veien er nå åpen kun for kjøretøy tilknyttet skogvesenet.。Til og med barn、Du trenger ikke gå til fjells for å lete etter Akebia osv.、Det er mer deilig mat hjemme, uansett årstid.。Mange av skogsveiene er nå like gode som forlatte veier.、Uleselige informasjonstavler graves ned i ugress og står på skrå.。Bare «Vær oppmerksom på bjørn»-skiltet er nytt.。
Denne veien er en av de viktigste skogsveiene.、Krysser fjellovergangen fra stillehavssiden、Det ser ut til å fortsette helt til Mutsu Bay-siden.。gå av bilen、Jeg gikk en stund langs skogsveien mens jeg hørte på lyden av elva som renner under brua.。Syv år har gått siden jeg tenkte: "Jeg må tegne det nå."。