Eple-blå

"Blue Seagull Society Painting Exhibition" startet i går (20., 16.):00til)。Ved lasting av arbeidet på bilen for transport、Jeg la merke til det for første gang。«Det er det!、Det er ikke ferdig."。

Når jeg tenker tilbake på det (det utstilte verket var ``allerede fullført i hodet mitt'')、Et annet arbeid foran meg、Jeg føler at jeg er i ferd med å falle ned i avgrunnen、Prøver å redde det på en eller annen måte、Jeg var på intensivavdelingen i flere dager og jobbet hardt.。

Dette er et bilde som fikk meg til å føle at jeg kom til å falle ned i avgrunnen.。Jeg prøvde alt men、Det kan allerede ha falt。På en eller annen måte、Det ser ut som et helveteslandskap。Jeg la til "Blå"、Fordi jeg følte meg så blå。verdiløs behandling、Jeg føler meg som en lege som ser ned på en døende pasient.。

Jeg så på det med skuffelse、Det begynte å se ut som et patetisk «selvportrett».。1950Figuren av en gammeldags robot fra 2000-tallet、Det er et selvportrett med en sprø oppblåst "hjerne" på.。`` Uansett hva jeg tegner、Jeg husker alltid at "alle er selvportretter."、Sånn sett、Dette kan ikke eksistere andre steder enn mitt maleri.、Jeg begynner å tenke。ikke særlig gøy、Levemåten og uttrykket for den er klemmer。men、Kanskje jeg burde prøve å tegne en annen for nå. Selve bildet ser ut til å si det.。"Hvor naken du kan være er forskjellen mellom autentisitet og autentisitet."、Var det noens ord?、Jeg kan ikke huske om det var mine egne tanker.、Mer enn å tegne et slikt bilde、Kanskje jeg blir en del av Gagets-familien (en stund)...。