Jeg tar en sommerferie i Shimokita (på Stillehavssiden)。Makstemperaturen i dag var bare 20°.。Det føles litt kaldt heller enn kjølig.。
Fra før kl. 08.00 til etter kl. 18.00.、Jeg jobber med det nesten uten pauser.。Det er ikke slik at jeg blir jaget av en deadline eller noe.、Ting går ikke bra, så det er vanskelig å finne det rette tidspunktet for å hvile.。
6Det er for sent、Fra atelieret (som i utgangspunktet er mine foreldres hus) drar jeg til hotellet.。Det er omtrent 10 minutters gange、Jeg reiser med bil fordi jeg har bagasje hver gang.。Når du går ut av atelieret, er det ingen som går til hotellet.。Noen ganger kjører biler forbi, men det er ingen i det hele tatt.。stoppe bilen、Selv når jeg ser tilbake, ser jeg en tom vei som strekker seg rett gjennom mørket.。
Jeg kan egentlig ikke se lysene i huset.。Bor det folk der?、Er det et tomt hus?。Det står flere biler på parkeringsplassen ved nærbutikken underveis.。som tåkete dager、Jeg føler virkelig at jeg har gått inn i en skrekkfilms verden.。Selv på nordspissen av Honshu er det fortsatt lyst ute etter kl.。7I en avfolket landsby hvor det ikke ville være noen overraskelse om spøkelser dukket opp etter hvert som tiden gikk.、I et hus der ingen bor、Jeg tegner et bilde i stillhet。